er et annet navn på Kristi himmelfartsdag. Uttrykket tronbestigning er hoffterminologi og understreker Jesu makt og myndighet. Gud har ikke bare vedkjent seg Jesus ved å reise ham opp fra de døde, men har tatt ham inn i himlene. Apostelen Peter forklarer: “Gud oppreiste denne Jesus, og vi er alle vidner om det. Han ble opphøyet til Guds høyre hånd og mottok av Faderen Den hellige Ånd som var lovet oss.” (Ap gj. 2:33)  Ordene henspeiler åpenbart på den gammeltestamentlige kroningssalmen 110, hvor Gud vedkjenner seg kongen som sin sønn: “Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.”(Jfr. Matt 26:64)

Som sittende ved Guds høyre hånd er Jesus forbederen. “Kristus Jesus døde, ja mer, han stod opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han går i forbønn for oss”, skriver Paulus i Romerbrevet (8:34). Tilsvarende leser vi i Hebréerbrevet at Jesus kan “fullt og helt frelse dem som kommer til ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.” (7:25)

Videre trekkes det i Det nye testamente også etiske konsekvenser av Jesu tronbestigning:    “Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden (...) Så la da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskaper, ondt begjær og pengejag, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse.” (Kol 3:1,5)

”Han er oppstått, slik som han sa”. (Matt 28:6) I disse ordene hviler all kristen tro. Kristen tro er til sist intet annet enn troen på Kristi oppstandelse. 

For hvis Kristus er virkelig oppstanden, forandrer denne kjensgjerning alt vi har tatt for gitt. Til alle tider har vi mennesker måtte resignere over det faktum at alt liv ender før eller senere i døden. Døden seirer til slutt over alt stolt og mektig. Hverken mausoléer eller de mest navngjetne bragder kan unnta selv de mektigste iblant oss fra denne skjebne.